Det finnes ikke.
Ingen som snakker om det.
Ties det ihjel?
For alle overgripere er jo menn. Det finnes ikke noen måte at en kvinne kan slå, plage eller terrorisere en mann så det kalles overgrip. Det er helt sikkert bare at han tuller eller hun er premenstruell. For kvinnelige overgripere finnes jo som sagt ikke.
Eller gjør de det?
Finnes det virkelig menn her i verden som er redde for å komme hjem fordi de vet at de kommer til å bli såret. Enten fysisk eller psykisk? Det kan da ikke være sant.
Hvis en mann finner det nødvendig å snakke med noen fordi de ikke har det bra hjemme eller i hverdagen er det da kompisene han skal bruke? Eller har han også et tilbud der han kan søke hjelp?
Svaret der er nesten nei.
Jeg husker tilbake til årets start da det var noen som sto fram i media og fortalte om sine opplevelser. Og når jeg kobler det sammen med det et par kompiser av meg har opplevd så må jeg bare lure på hvor tilbudet til menn i krisesituasjoner er.
I desperat søken etter hjelp har noen menn tatt kontakt med lokale krisesenter og fått beskjed om at det er bare for kvinner og barn. De kan jo ikke ta inn en mann som egentlig kan være ute ette noe av de som er på krisesenteret. Og den logikken er jo helt grei. Men hva skal egentlig en mann som treger hjelp gjøre.
Det var for noen år siden jeg fikk en telefon. Det var en venn som ringte meg og han var hysterisk. Eneste jeg kunne forstå var at det var noe med et overfall og rasert bolig. Jeg regnet med at han hadde overasket en tyv når han kom hjem fra jobb men skulle få meg en real overraskelse.
Han satt på trappa og ventet på meg. Viste meg stua og kjøkkenet som var snudd så å si totalt ødelagt. Først når han slo på lyset så kunne jeg se han hadde et kutt under øyet. Uten helt å vite hva jeg skulle eller burde gjøre så var det å ta meg av såret det eneste som virket hensiktsmessig.
Etter en stillhet som varte for lenge til at det var fornuftig så måtte jeg bare få vite hva det var som hadde skjedd. Det hadde bare gått et par timer siden vi var ferdig på jobb og alle var i godt humør. Han satt bare å ristet på hodet og virket som om han var på vei til et land langt borte. Det var først når jeg kom på å spørre om han hadde ringt til politiet at han kom tilbake og så på meg. Tror du de kommer til å tro på at jeg har fått juling av dama etter at hun hadde ødelagt kåken? Jeg hørte hva han sa men skjønte det ikke.
Det var først etter eng lang historie jeg forsto hvilket helvete han hadde levd i. Den søte lille jenta som alle likte viste seg å være en psykopat. Han kunne vise meg flere blåmerker og arr hun hadde påført han. Hun hadde gjort mye stygt de årene de var sammen men denne kvelden hadde ting tatt en annen vending.
Han kunne fortelle om hvordan han hadde våknet av at hun hadde stukket en sigarett i navlen hans når han sov. Hun brukte såpe i sokk til å slå han med når hun mente hun kunne gjøre det. For ikke å snakke om den psykiske lidelsen hun utsatte han for. Alle de klassiske fortellingene som kvinner har fortalt i alle år ble nå for første gang fortalt meg av en mann.
Det å si at jeg var overasket er en underdrivelse. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Uten å ha noen gode råd og det at han ikke ville ringe politi eller kompiser gjorde at vi satte i gang med å rydde opp i stillhet.
Tiden gikk og solen steg opp over fjellene. Vi var så å si ferdig med stua og skulle starte på kjøkkenet. Jeg var i kjelleren og skulle hente noe å legge alt det knuste glasset i da hun kom hjem. Det var helt surrealistisk for meg det som skjedde. Hun oppførte seg nettopp som han fortalte. Hun var slettes ikke fornøyd med at jeg var der. Og det skulle vise seg at den ene overraskelsen skulle avløse den andre den natta.
Det at jeg så det samme vesenet i henne som jeg hadde sett i en mann for en stund siden satte meg helt ut. Den brutale, ustelte og lite tiltalene typen jeg ikke hadde hatt noe imot å hive på dør sto foran meg igjen. Denne versjonen var ei jente som var pen, velstelt og få dager tidligere hadde jeg gitt henne kompliment for den gode parfymen hennes.
Men de to monstrene var helt like. Så like at jeg ble helt handlingslammet. Jeg fikk meg ikke til å gjøre noe annet en å se på og ta imot de verbale glosene og psykologiske spillet hun spilte.
Veien fram til hjelpen var lang og dessverre flyttet jeg fra byen før han hadde fått orden på livet sitt igjen. Løsningen var å bytte by og navn for han sin del. Fra det offentlige opplevde han bare å bli møtt med skepsis og mistro. Hvem skulle tro at en solid mann på mange meter skule terroriseres så til de grader av ei dame.
Nå tuller jeg ofte med at jeg får juling i bøtter hjemme. Det sier jeg så å si alltid etter at jeg har fått meg et saftig klask av min kjære. Og det får jeg som regel etter en velplassert kommentar om noe. Det har bare blitt en ting vi gjør.
Men skulle du høre at en mann sier at dama slår og gjør hverdagen til et helvete, tror du på han da?
Hva kan egentlig en mann som trenger hjelp gjøre?
Det eneste alternativet som er jeg fant fram til sist det var aktuelt var Foreningen Menn og Omsorg som kan besøkes på www.krisesenter.org De har en krisetelefon som er døgnbetjent. Det som er litt pussig her er at de ikke får en krone i statlig støtte, mens kriseapparatet for kvinner for 150+ millioner i året. Så de får ikke til å hjelpe alle, og har begrenset seg til saker som omfatter barn.
Er dette virkelig alt?
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
